Tilbake igjen!

Da er jeg tilbake i Bolivia, til landet med de mange fjell og dype daler, til landet med tinder så høye som 6000 m.o.h. og med lavland helt ned til 200 m.o.h. Tilgang til eget hav har de ikke selv om de kjemper tappert for å få det.  Det er en uke siden jeg kom i dag og formen er stigende. Hodet var bra tungt de første dagene - både p.g.a. tidsforskjellen og kanskje litt for høyden. Vi ligger et par hundre meter høyere enn Galløpiggen og selv om det ikke høres så veldig høyt ut, så kan en merke det i hodet i begynnelsen.


Det har skjedd en del allerede og det kommer til å skje mye her enda. Den første dagen satt jeg med oppgave i forhold til studiet mitt hele dagen. Jeg tar et nettstudie i Norge for å få større muligheter til valg av jobb den dagen jeg flytter dit. Andre dagen pakka jeg ut kofferten og sekken som var fulle av ullsokker som damene i Sandefjord og Stokke hadde strikka, klær til ungene, noen puslespill, noen spill og mye lego fra en gutt på Notodden. Tusen takk til dere alle. En dundyne og ullundertøy hadde jeg med til ei venninne som bor i Potosi - 4000 m.o.h. og der er det kaldt om vinteren - og som skal vandre rundt i fjella de neste årene. Bittelitt av mine ting fikk jeg også plass til. Lørdagen var det sølvbryllup på ferieplassen til misjonen. Det var nesten som et nytt brullyp med seremoni i "kirken" og fest etterpå. Søndagen dro jeg i kirken og inviterte alle til kermesse som vi skal ha den kommende søndagen. Mandag måtte jeg begynne å lese til neste oppgave. Tirsdag og onsdag har jeg hilst på og omfavna små og store, lekt litt og bare vært sammen med barn og voksne i prosjektet.


 Den neste store begivenhet er kermesse kommende søndag. Da blir det kjempedugnad med foreldre og personalet med å lage middager og selge. Fire ulike retter skal lages og det er planlagt å lage til sammen for rundt 270 personer. I tillegg skal det bakes kaker, lage drikke og kanskje noen av ungene vil lage gele for å selge. Det siste er alltid populært her. Det skal ordnes med bord og stoler, provisorisk tak over spisestedet, musikkanlegg og en del andre ting. Dette er virkelig mye jobb, men så håper vi at mange kommer og at alt blir solgt slik at vi kan tjene en slump med penger.


Ungene jobber jevnt og trutt med lekser og oppgaver, de er iherdige og flinke ut i fra forutsetningene deres. Det er mange som får gode karakterer på tross av vanskelige kår og mye annet av ansvar, komplikasjoner og tankegods.


Takk for all god støtte og gode ord da jeg var i Norge.
Så ønsker jeg dere alle mange, fine og gode høstdager.