En ny verdensborger

 I går dro Rosa og jeg på besøk til en familie der fire av barna kommer til oss. Det var blitt født ei ny jente i familien og vi tok med oss noen babyklær og dro av gårde. Rosa måtte være med fordi denne familien kommer fra landsbygda, langt oppe i fjella der de bare snakker quechua og Rosa er god i quechua. Ungene  som kommer til oss fra denne familien snakker spansk, men de også forstår quechua bedre. 

Familien på nå ni personer bor i bakerste dele av dette huset. De passer på huset for eierne slik at ingen andre tar seg til rette for å bo der.

 

 Her inne sov de tre minste da vi kom. Det er litt soverom og litt kjøkken og har ikke dør eller vindu. Myggen er fæl for tida og den ene gutten var ganske oppspist i ansiktet sitt.

 

 Her er et annet rom som de sover på, døra der hadde et forheng. Mora sitter med ryggen til.

 

 Og her er jenta, ei uke gammel. Nyyyyydeligste jenta på jord. Hun sov stort sett mens vi var der, men helt på slutten fikk vi høre lyden av henne, da var hun sulten.

 

Barna i Bolivia blir født med en stor hårmanke. 

 

Mange ganger i Bolivia har jeg tenkt: "Om de kunne leve av utsikten, da ...."

For å oppnå noe ....

 "For å oppnå noe vi aldri har oppnådd før, må vi gjøre noe vi aldri har gjort før." Dette var starten på det nye året for oss og dette ønsker jeg skal være mottoet vårt for dette året. 

Vi har færre elever og færre voksne dette året. I øyeblikket er det 22 elever som kommer og fem voksne som hjelper de med lekser og vansker. De familiene vi har inne nå har vi valgt ut med omhu ,det er familier som virkelig trenger det og alle familiene var her i fjor. Om vi øker antall elever utover året , må vi se an.

Tannhelse er noe vi vil prioritere. En tannlege var her en tur i februar for å se over alle tennene. Det var noe bra, men det meste var ikke bra.

Lekser er noe vi må fortsette med, vansker elevene har ønsker vi å angripe på flere ulike måter. Først vil vi prioritere lesing; høytlesing og egenlesing hjelper på det meste innen skolefagene og på personlig utvikling.

Så måtte jeg bare ta med den her som har flytta inn på verandaen min.

bursdagsfeiring

Mange år har jeg feira bursdagen min på skitur, spesielt i Alta skjedde det. Da gikk vi en tur,  tente bål og lekte i snøen – fine minner å  ha med seg. I Bolivia er det midsommer på denne tida av året, sol og regn om hverandre.  Dette året ville jeg invitere til bursdagsfeiring for første gang i Bolivia. Dagen begynte med noen skyer og det kunne se ut som om det ville bli regn, men i stedet kom sola sterkere og sterkere og det ble en fin, varm sommerdag. Det kom rundt 20 voksne og åtte barn, en fin gjeng som jeg er blitt kjent med i løpet av de åra jeg har bodd i Bolivia.  Maten ble lagd inne i en steinovn som ble oppvarma av ved, det gir en ekstra god smak på både kjøtt og poteter. Ellers var det leker, bilder fra Norge med bl.a. vinter,  Nord - Norge med midtnattsol, flor og fauna og kaker. Her kommer noen bilder fra dagen:

En ny start

Av og til trenger vi å starte på nytt, i år er et slikt år for meg og for oss i «Dråpen». Dermed er det på tide å informere litt om hva som har skjedd og hva vi tenker videre. Fjoråret var flott og krevende på samme tid. Da jula nærmet seg var jeg sliten og hadde lite å gi i forhold til å skrive på blogg og andre steder. Jeg konsentrerte meg om å gjøre det jeg måtte gjøre her i Bolivia og det var nok for en stund. Nå er kreftene tilbake og vi har begynt på et nytt år med nye muligheter. Vi hadde et fint fjorår med elevene, alle gjennomførte året her hos oss, og det er vi fornøyde med.  Tre elever kom seg ikke videre og må gå skoleåret om igjen, en p.g.a. hjemmeforhold som tar for mye plass i kroppen og et søskenpar som vi har fått utreda i forhold til lærevansker. Det var flere som fikk bedre karakterer enn de har hatt før og noen som så vidt har klart seg tidligere, fikk et løft som de vokser på både menneskelig og faglig.

Det vanskelige ved fjoråret var personalsituasjonen, men på tross av at den var vanskelig klarte vi å jobbe bra med elevene. Saken er nok at en slik situasjon ikke kan fortsette i lengre tid uten å få større konsekvenser. Det var flere i fjor som plundra med å gå på jobb, til tider inkludert meg, så da året var omme kjente jeg at det var godt med ferie og å få lov til å begynne på nytt igjen etter nyttår. Kanskje jeg burde gjort noe med det tidligere, men av og til har jeg vansker med å fatte det som foregår, detaljer som er kulturbetinga, blikk og små ord som betyr mye i relasjoner mellom mennesker. På slutten av året tror jeg at jeg fikk et overblikk over hva som egentlig skjedde mellom noen i personalet og ut i fra det har vi gjort noen grep for det nye året som vi håper vil gi forbedringer. I tillegg fikk vi en del større utgifter på slutten av året. Grunnen til dette var presidenten som i november bestemte at alle arbeidere skulle få en ekstra månedslønn i desember samtidig som de som slutter i jobben alltid får en ekstra månedslønn for hvert år de har jobba som en sluttkompensasjon. Denne sluttkompensasjonen er ikke utbetalt til alle enda, men i løpet av kort tid bør det gjøres. Vi sier til arbeiderne at vi driver ingen luksusinstitusjon, så lønna er ikke høy, men jeg vil at de som jobber her også skal være fornøyde med det de får utbetalt. Sosiale goder har de ikke, så den ekstra lønna på slutten av året og den ekstra de får når de slutter i arbeidet kan sees på som en liten kompensasjon for den helseforsikringa som de ikke har.

2014 har starta med noen omveltninger som jeg håper vil gi gode resultater både for barn, voksne og foreldre. Vi ønsker å jobbe med færre personal og færre elever dette året. Vi ønsker å forbedre oss i arbeidet med elevene, spesielt de som har vansker på en eller annen måte, vi ønsker at foreldrene kommer enda mer på banen, vi ønsker å jobbe som en sammensveisa gjeng for å få et enda bedre arbeidsmiljø og vi ønsker å prioritere oppstarten med bilverkstedet. Dette førte til at vi måtte si nei til noen foreldre som har hatt ungene sine her tidligere. Det var vanskelig for noen, men vi satser på at fra neste år er vi tilbake igjen til det antall elever vi hadde gjennom fjoråret. De vi tar inn dette året er de som vi ser har størst behov av alle.

I personalet er noen nye og noen som har jobbet her en stund, fem personer slutta i fjor og to personer har vært med helt fra oppstarten i 2008. Vi starta året med en dag på ferieplassen til misjonen med en psykolog som jobber i prosjektet PMP. Et prosjekt som har til formål å forbedre pedagogikken på ulike skoler i området der vi bor. Det ble en fin dag der vi lærte mye om hvordan vi kan hjelpe hverandre til å jobbe sammen og en del tips og ideer i arbeidet med barn og unge.

Så satser vi på et godt år for store og små og takker dere alle for små og store bidrag dere sender over havet for å gjøre denne verden et lite hakk bedre.

Årets julebrev

       Kjære dere alle sammen                                                                                                                      Cochabamba desember 2013

Llueve en la llajta – det regner i hjembyen for tida. Men litt tidligere i desember var det uutholdelig varmt, det er stor forskjell på denne tida av året om det er regnvær eller klarvær og sol hele dagen.

Slik har foreldrene oppsummert året:

FORELDREMØTE 31 OKTOBER 2013

TEMA: EVALUERING AV ÅRET.

1.-          Evaluering av elevene gjennom året, forbedringer eller stagnasjon.

POSITIVT: Vi ser forbedringer  hos elevene både på skolearbeidet og personlig, at de modnes og utvikler seg. Vi er fornøyde og takknemlige med den undervisninga dere gjør her. Lærerne  hjelper elevene bedre enn det vi klarer, med leksene og med det de strever med.

NEGATIVT:  Det er liten tid, vi ønsker at dere utvider åpningstida.

2.-          Hva med modning, oppførsel og  holdninger?

Positivt: Vi ser at barna våre er blitt mer ansvarlige. Ja, de deler og setter mer pris på foreldrene.

Negativt: Noen ganger blir de(elevene) stae og vil ikke jobbe.

3.-          Kosthold og ernæring for elevene?

Positivt: Kostholdet er veldig bra, det er variasjon og ernæringsrikt

Kanskje elevene kan være med på å forberede måltidene av og til slik at de kan lære.

4.-          Arbeid med foreldrene, møter, dugnad, samtale med lærer o.l. hjelper det oss og hvordan?

Det hjelper oss med at vi ikke er aleine med barna våre,  lærerne forteller oss og viser oss hvordan vi kan hjelpe barna våre hjemme. Det hjelper oss til å bli mer ansvarlige overfor barna våre og vi blir kjent med andre familier.  

5.-          Ekskursjonen med hele familien var:

Positivt? Ja, positiv, fordi vi ble en erfaring rikere i samspill med barna våre. Fordi vi fikk en mulighet til å være sammen med barna våre på en måte som vi nesten aldri gjør, og med de andre familiene, det var en fin dag med mye moro. Dette ønsker vi å gjøre mer av.

 6,-          Forslag til forbedringer til neste år.

-          At vi kan ha flere eksursjoner mellom foreldre og barn

-          At vi kan ha flere møter/samtaler om ungdomstida, hva skjer med ungdommen

-          Vi ønsker at dere utvider til fem dager i uka, for det kan vi betale mer.

-          At elevene kan ha flere samtaler om temaer

-          Vi ønsker et bibliotek med pc og bøker der barna kan vekke interesser for framtida.

-          De foreldrene som ikke møter opp på arrangement for foreldre kan betale en mulkt som kan brukes til å kjøpe bøker

-          Opprette et styre for foreldrene som kan være en ressurs for «Dråpen»

-          At overskuddet fra kermessen kan bli brukt til å kjøpe bøker

-          At kommunen hjelper oss med midler til noe konkret.

Dette var det foreldrene svarte da vi hadde møte med dem i slutten av oktober. Alle foreldrene var ikke der og det er en utfordring hver gang å få alle til å komme, slik det er i Norge på foreldremøter. Likevel tror jeg at de andre også er fornøyde fordi dette året har ingen av elevene slutta i løpet av året og det er det jeg er mest fornøyd med i år.

De tre siste månedene med elevene er alltid noe hektiske, alle vil gjøre det best mulig til slutt på eksamener slik at de kan stige i gradene neste år. Og de aller fleste har gjort det bra og elevene selv ser at de forbedrer seg. Noen få må gå om igjen til neste år, men det er elever som trenger å modnes og som også strever med andre ting i tillegg til skolearbeidet.

Også i år avslutta vi året med juleverksted, julefest med klovn som underholdning  og julemarked på gårdaplassen. Etter den helga var det en fornøyd og glad ungeflokk som gikk ut døra og en gjeng slitne voksne og slik skal det vel være.

Tar meg den frihet og sende med noen sitat som godeste Elisabet sendte i sitt julebrev:

v Du som har gitt meg så mye; gi meg enda en ting: et takknemlig hjerte. (George Herbert)

v Du må bare se med hjertet, så kan du se skjønnheten overalt. (Linda Olsson)

v Det er ikke mulig å lure seg rundt det som er vondt. Gjør heller noe med det.

 

 

Så vil jeg og alle oss i «Dråpen» i Bolivia ønske dere alle en fredfull jul og et godt nytt år.

Mange hilsener fra alle oss i Bolivia, Toril Korsvik

Mail: torilk@yahoo.no

Blogg: www.boliviadraaper.blogspot.com

Gavekonto: 9488 05 44629

Hndleliste forts.

Bare for å følge opp det forrige innlegget med handleliste, så kom dette totalt på 705,50 BOL, dvs drøyt 600,- NOK. Dette rakk til et godt måltid og til en god bit frukt til rundt 70 personer i tre dager. Hvor mye vi handler for varierer alltid noe fra uke til uke ettersom hva vi har av tørrvarer eller trenger å kjøpe og hva slags retter som lages, og dette var kanskje en uke hvor utgiftene var noe høye, men ikke mye. At vi passerer 600,- bs i uka begynner å bli normalt nå, for et år siden var det av og til vi passerte 500,- i uka. Vi har flere unger og voksne dette året enn i fjor, noe som gjør at vi må kjøpe mer av alle typer varer. I tillegg har noen typer grønnsaker, poteter og ris steget ganske kraftig i det siste. Noe er på vei nedover igjen, men det er sjelden det går helt tilbake til der det var. Men vi er heldige som har muligheten til å kjøpe gode råvarer til å lage næringsrik mat og tilgang på godt vann, for det er bra flott å se barn og unge gjøre som far min alltid sa; spise godt og være i god aktivitet for å lære og utvikle seg.

mat må man ha

Handleliste til i morgen:

Løk                        8,5  kg
Gulrøtter                2,8 kg
Tomater                 4,2 kg      
Blomkål                  2 store hoder
Brokkoli                  2 store greiner
Paprika                    5 store
Hestebønner           2,8 kg      Brukes i Norge til dyrefor
Erter                        2,8 kg     Kjøpes urensa
Poroto                     2,8  kg     En type bønner som kan kjøpes på boks i Norge - tror jeg.
Quinua                    4,2  kg
Ris                           1  sekk
Hvitløk                    Noen hoder
Tørt smuldra brød   
Sukker                    Liten sekk
Mel                         Bruker av melet vi kjøper til å bake brød.
Storfekjøtt u/bein    6  kg
Kjøttdeig                  3  kg
Egg                           70 stk 
Frukt til 70 personer til tre dager, som f.eks. bananer med yogurt eller melk, papaya, ananas, epler, appelsiner, mandariner, vannmelon, mango eller havregryn med melk, corn flakes med yogurt, maisdrikk med ei brødskive o.l

I morgen tidlig, og hver tirsdag, reiser medarbeideren min ut ca kl 5 på morgenen for å handle, Da reiser han til et marked omtrent en mil unna. Der kommer lastebilene inn fra landsbygda med ferske varer, da gjelder det å få med seg alt og komme seg hjem i god tid til halv 8 slik at han kan få seg frokost og være på jobb til kl. 8.00. Når jeg ligger i senga og hører dører og porter åpnes og bilen starter i mørket tidlig på morgenen, er jeg like imponert hver gang.