Hndleliste forts.

Bare for å følge opp det forrige innlegget med handleliste, så kom dette totalt på 705,50 BOL, dvs drøyt 600,- NOK. Dette rakk til et godt måltid og til en god bit frukt til rundt 70 personer i tre dager. Hvor mye vi handler for varierer alltid noe fra uke til uke ettersom hva vi har av tørrvarer eller trenger å kjøpe og hva slags retter som lages, og dette var kanskje en uke hvor utgiftene var noe høye, men ikke mye. At vi passerer 600,- bs i uka begynner å bli normalt nå, for et år siden var det av og til vi passerte 500,- i uka. Vi har flere unger og voksne dette året enn i fjor, noe som gjør at vi må kjøpe mer av alle typer varer. I tillegg har noen typer grønnsaker, poteter og ris steget ganske kraftig i det siste. Noe er på vei nedover igjen, men det er sjelden det går helt tilbake til der det var. Men vi er heldige som har muligheten til å kjøpe gode råvarer til å lage næringsrik mat og tilgang på godt vann, for det er bra flott å se barn og unge gjøre som far min alltid sa; spise godt og være i god aktivitet for å lære og utvikle seg.

mat må man ha

Handleliste til i morgen:

Løk                        8,5  kg
Gulrøtter                2,8 kg
Tomater                 4,2 kg      
Blomkål                  2 store hoder
Brokkoli                  2 store greiner
Paprika                    5 store
Hestebønner           2,8 kg      Brukes i Norge til dyrefor
Erter                        2,8 kg     Kjøpes urensa
Poroto                     2,8  kg     En type bønner som kan kjøpes på boks i Norge - tror jeg.
Quinua                    4,2  kg
Ris                           1  sekk
Hvitløk                    Noen hoder
Tørt smuldra brød   
Sukker                    Liten sekk
Mel                         Bruker av melet vi kjøper til å bake brød.
Storfekjøtt u/bein    6  kg
Kjøttdeig                  3  kg
Egg                           70 stk 
Frukt til 70 personer til tre dager, som f.eks. bananer med yogurt eller melk, papaya, ananas, epler, appelsiner, mandariner, vannmelon, mango eller havregryn med melk, corn flakes med yogurt, maisdrikk med ei brødskive o.l

I morgen tidlig, og hver tirsdag, reiser medarbeideren min ut ca kl 5 på morgenen for å handle, Da reiser han til et marked omtrent en mil unna. Der kommer lastebilene inn fra landsbygda med ferske varer, da gjelder det å få med seg alt og komme seg hjem i god tid til halv 8 slik at han kan få seg frokost og være på jobb til kl. 8.00. Når jeg ligger i senga og hører dører og porter åpnes og bilen starter i mørket tidlig på morgenen, er jeg like imponert hver gang.

September hos dråpen.

En uke ut i oktober er det på plass med en  liten oppdatering fra oss i dråpen i Bolivia. September gikk fort og gæli, nei ikke så gæli, men den gikk fort og jeg fikk rett og slett ikke skrevet noe som helst på bloggen av alt det som skjedde. Comteco (telefon og internettselskapet vi bruker) har også sliti denne måneden. Minst 14 dager totalt var vi uten telefon og internett i september, jeg prøvde å ringe med mobilen for å klage, men det var lang ventetid, så jeg la på igjen. Medarbeideren min var innom kontoret deres en dag og ble stående i en kø så lang som et vondt år, det var omtrent 30 personer foran han i køen, så vi har nok ikke vært aleine om dette problemet. Nå ser det ut til at det er ordna og jeg hører på regjeringsforhandlinger på NRK mens jeg jobber.

Søndag 8. september hadde vi dugnad med foreldrene. Det ble skrapa maling av et gulv i et rom vi malte ved sist dugnad, det ble hakket, hoggd og gravd – ikke i tennene til Jens, men jord og stein for å legge til rette for at grasset vil vokse og det ble satt opp gjerde rundt sandkassa. Nå er det så å si umulig for kattene å komme inn til sanda og det er vi fornøyde med for det er mange katter som er innom her siden vi ikke har hund. Omtrent halvparten av foreldrene dukket opp.

21. september er en stor dag for Bolivianerne. Det er dagen da våren begynner og det er dagen til: legene, kjærligheten, vennskapet, studentene og kanskje noen til. Vi lagde god og sunn mat og så fikk de litt ekstra til dessert.

Vi har flere personer fra flere ulike instanser som er innom for å gjøre en innsats for elevene våre for tida. Der ei venninne jobba før ho dro til Norge PMP (prosjekt for å forbedre pedagogikken) har de hjulpet oss noe med foreldrearbeidet i tillegg til at de ønska å skrive inn ei jente som bor i en familie de jobber med. Det er godt å få hjelp til foreldrene, det er store behov som vi ikke alltid klarer å følge opp godt nok. Vi begynte for fem år siden med leksehjelp til unger som ikke fikk hjelp hjemme, men nå er vi inne i flere måter å jobbe på. Vi ser at foreldrearbeid er noe vi trenger å jobbe mer og mer med for å kunne hjelpe ungene maksimalt. Mer innvolvering i familiene er viktig, men det krever også mye tid og innsats fra oss.
Hver lørdag siden mars i år har jeg deltatt på et kurs om litteratur for barn og unge. Vi lærer ulike metoder for at elevene kan forstå fortellinger og tekster bedre og slik at de kan skrive et godt resymé. Det har vært veldig interessant og jeg har lært mye. Der har jeg også truffet forskjellige mennesker med ulik bakgrunn. Ei dame som er lærer og har mye erfaring, har jeg prata mye med. En dag spurte jeg henne om hun hadde noen metode eller tips for å motivere ungdommene til å studere mer, at de tar mer ansvar for egen læring og at de forstår at de har bruk for det de lærer. Da sa hun at jeg kan komme til dere og ha et kurs med dem der de lager sin egen forretning. Da lærer de å planlegge en liten bedrift, noe de ønsker å lage for så å selge. Dette begynte vi med tidlig i september, og har fortsatt hver torsdag helt til for to uker siden da hun ringte meg og sa at hun hadde vært til kontroll etter kreftsykdom og de hadde funnet noe mer.  Dette fører til at hun må ta en pause fra arbeidet her hos oss, men hun er optimistisk og hun vil gjerne komme tilbake igjen når det kan bli aktuelt for henne. Hun er veldig velkommen for de fleste studentene  tente på saken og var godt i gang med planleggingen.
Varmen kom til Cochabamba i september og med den vinden på ettermiddagene. August sies å være vindmåneden, men den ser ut til å være forskjøvet til september de siste årene. En ting er vind fra klar og rein luft som du kan gå ut og stå i mot, men når vinden og vindkasta som kan være ganske så kraftige, er fulle av sand og støv slik at du ser støvet komme inn døra, eller at du etter litt tygger sand, eller at du er redd for at det kommer noe tyngre saker svevende gjennom lufta, er det bedre med en rein og kald snøstorm for meg. Men formiddagene er fine, klare og varme.

augustbrev

Cochabamba august 2013

Kjære alle gode venner og støttespillere!

April gikk ut og mai kom inn. I slutten av mai reiste jeg til Norge. De siste ukene før en slik reise er alltid travle og hektiske. Jeg vil gjerne gjøre så mye som mulig før jeg reiser for at de som blir igjen ikke skal få unødig arbeid.  Kofferten var fyllt med bolivianske skinnvarer som sekker og vesker, i tillegg fikk jeg med meg en del strikkevarer som var produsert av mødre og ansatte i «Dråpen». Garnet var av alpakka og produsert på den lokale garnfabrikken FOTRAMA. Alt var til salgs i Norge og overskuddet fra skinnvarene gikk direkte til leksehjelpa. Overskuddet fra strikkeproduktene ble fordelt på strikkeren (70%) og leksehjelpa (30%). Alt ble ikke solgt mens jeg var i Norge, men bl.a. Sandar Bondekvinnelag har sagt seg villige til å hjelpe til med salget utover høsten. Veldig fint gjort av dere.

Rett før jeg reiste tok vi inn en ny famiilie som til sammen har seks barn, fire av de kommer hit til oss. I tillegg tok vi inn to barn til mens jeg var i Norge. Nå er det 54 barn som er innskrevet og som kommer for å jobbe med skolearbeid. Det er en flott gjeng selv om det alltid er utfordringer. Unger er unger uansett hvor de befinner seg på kloden. Det er nok en del av de som kommer til oss som har opplevelser som barn skulle vært foruten. Til det har vi en psykolog som bidrar på ulike områder. Hun jobber med enkeltbarn, grupper og med foreldre. Noen av de eldste mangler litt motivasjon for skolearbeidet. Det er flere som har hengt litt etter i noen fag i flere år og når de kommer opp i de eldste klassene kreves det at de har grunnlaget i orden for å kunne ta i mot vanskeligere lærdom. Og så er det nok internett også som frister mange ganger mer enn skolearbeidet. Internett er veldig lett tilgjengelig selv om familiene ikke har det i hjemmet. Det finnes internettkaféer på nesten hvert hjørne og når det er billig er det  alltid noe å benytte seg av for en ungdom. Spilla de har på disse internettkaféene er heller få med gode verdier, det er mye slossing og skyting og dreping o.l. Her hos oss gjør de det de skal av skolearbeid, men de må legge seg i selen de andre dagene også skal de kunne henge med. 

Arbeidernes dag, 1. mai, er fridag her i landet også. Denne dagen i år falt på en onsdag, dermed  satset vi på at foreldrene hadde tid og muligheter til et arrangement som vi har tenkt på lenge. Vi ønsket en dag med foreldre og barn i aktivitet sammen. Vi lånte misjonens feriested med grønt grass, lekeapparater, frukttrær, basseng og stor tomleplass for alle. På forhånd hadde vi først et møte med foreldrene, så snakka vi med de av foreldrene som ikke kom på møtet direkte, eller på telefon for å anmode de til å komme og for å forklare hensikten med en slik dag. Noen trenger et ekstra dytt for å bli med på slike ting, så et lite notat er ofte ikke nok. Hensikten med denne dagen var å aktivisere barn og foreldre sammen, at foreldrene kunne se litt mer av hva barn trenger og hva det  krever å være foreldre.  Det ble en fin dag med mye fin aktivitet, matlaging sammen, god mat og fornøyde foreldre og barn. Refrenget etterpå fra foreldrene var: «Dette må vi gjøre flere ganger».

Søndag 7. juli prøvde vi oss på en ny kermesse, en dag der vi lager mat/middag og selger til inntekt for leksehjelpa. Foreldrene og de ansatte ble delt inn i grupper som  fikk ansvaret for innkjøp, laging og selging av hver sin middagsrett. Å gjøre dette er mye jobb, men det er også sosialt, foreldrene blir bedre kjent med hverandre og med personalet, de føler mer tilknytning til oss og foreldrene bidrar til å samle inn penger til «Dråpen» som igjen faller tilbake på barna deres. Det ble en fin dag med mye folk, god mat og god stemning. Rundt 280 tallerkener ble solgt og inntektene ble omtrent 2500 kr.

De to første ukene i juli var det vinterferie på skolene. Vi fortsatte som før med ulike aktiviteter og en aktivitet disse ukene var dusjing og hårklipp. Denne tida er tørketid og det er mange som ikke har vann hjemme, eller det er i alle fall knapphet på vann. I tillegg er det mange som kommer fra landsbygda og der er det andre vaner enn her i byen. Alt er reinere på landsbygda, i byene er det flere folk samla, det er forurensing og mye mer plast og søppel og dette krever andre rutiner med tanke på hygiene. Sanitæforholdene der ungene bor er ofte veldig enkle. Det er de som ikke har toalett i hjemmet, men går i elva, eget rom til bad er sjeldent blant den befolkninga vi har, men alle har i det minste vann innlagt på gårdsplassen.  Her hos oss har vi dusj som er oppvarma av gass og det er en veldig behagelig dusj. Når vi sender unger inn i dusjen opplever vi at de ikke har lyst til å forlate den igjen, og når de endelig kommer ut er de glade og fornøyde.


Så har vi endelig fått sand i sandkassa vår. Det har tatt en del tid fordi vi ville gjøre den fin og ordentlig. Vi har lagd tak over som beskyttelse for sola (det er en type stoff så regntett er det ikke), vi har fått  kutta stubber fra en trestamme som omkranser sandkassa og vi har henta to lastebillass med fin sand. Så har vi begynt på et gjerde rundt sandkassa slik at det i alle fall kan gjøre det litt vanskeliger for kattene å komme inn (i tillegg dekker vi sanda når den ikke er i bruk). De første dagene den var i bruk var den full av unger og det ble lagd et hull på minst en halv meter. Sanda var løs og fin og det resulterte i fire bortkomne leker. Det førte igjen til en uke uten leking i sandkassa helt til noen av de store gutta fikk hver sin store spade i hendene til bruk for å spa og leite etter de bortkomne lekene. Tre av de lekene ble funnet og dermed ble sandkassa åpnet for lek igjen.

Så likte jeg det som skjedde med den  gutten som ble sendt til rektor av læreren sin fordi han hadde gjort det så bra.

Inntektene våre har økt siden i fjor og det er vi glade for, for aktivitetene og utgiftene har også økt.  Gaver som stadig øker på, både faste og enkeltbidrag fra organisasjoner og enkeltpersoner. Tusen takk til dere alle sammen.

Mange hilsener fra alle oss i «Dråpen», som i disse dager feirer 5-årsdag, v/Toril Korsvik.

NB! Kjøkkenpersonalet ber meg hilse så mye til dere alle.

Adresse: Casilla 1519, Cochabamba, Bolivia

NB! Jeg har ny e-postadresse: torilk@yahoo.no  

Blogg: www.boliviadraaper.blogspot.com

Gavekonto: 9488 05 44629  

  

5-års bursdag

I går fyllte "Dråpen" fem år. Den 26. august 2008 begynte vi med rundt 15 unger og tre ansatte. I dag har vi 54 unger og 11 fast ansatte i tillegg til noen streifere innimellom, som f.eks. en ekstra på kjøkkenet enkelte dager og ei som er lege og som kommer for å kontrollere ungene tre ganger i året. Det har skjedd veldig mye på disse fem årene. I februar tenkte jeg på at det var fem år siden jeg kjøpte tomta, da var den nesten tom og jeg tenkte at her er det mange muligheter. Nå er tomta omtrent fyllt opp av bl.a. klasserom, bad, ballbane, sandkasse og bilverksted. I tillegg er det en liten plass der vi kan dyrke litt grønnsaker og poteter. Jeg kan vel også nevne at den opprinnelige tomta er delt opp i to der jeg har den minste delen med et lite hus til meg selv. Jeg håper vi har gjort det bra disse årene, valg vi har tatt som vi ønsker å bygge videre på i årene som kommer. Valg er vanskelige, men vi har prøvd å tenke framover, hva ungene og ungdommen kan dra nytte av og hva som kan gi varige verdier til hver enkelt av de som kommer innom. Så jeg håper vi kan drive og utvikle oss i mange år fremover.
I dag la vi skolebøkene til sides og bare hatt det fint sammen. Her kommer noen bilder fra dagens bursdagsfeiring




Noen ville ha påfyll.

Katt og mus



Våt svamp sendes over hodet til den bakerste i rekka, der tømmes den i et fat.



Noen ble da våte i hodet.

 

God hjelp er godt å få



Venner må man være


Ert i en skje i munnen



Bursdagssang og kake til slutt.

 

En utgått skosåle..

...sa askeladden. Dem er det mange av her jeg bor og sko er en forbruksvare har jeg skjønt etter hvert. Sålene på eccosandalene mine f.eks. er revna fullstendig.  Men det var ikke det jeg tenkte dette innlegget skulle handle om selv om det kunne vært det. Nei, disse skosålene var en assosiasjon til fotballen vår for tida som også er ganske så "utgått". I otober i fjor hadde vi hyggelig besøk av Mie og familien hennes - mann, barn og foreldre. Av dem fikk vi en fotball, en fin rød en som det sto "Brann" og "Sparebanken Vest" på. Nå står det ikke det lenger p.g.a alle slag og spark den har fått det siste året.

Vi har noen jenter som også liker fotball og de spiller godt. Av og til tenker jeg at vi skulle hatt en talentspeider her, både blant jenter og gutter. Kanskje vi kan få det til nærmere jul når skolene slutter.

Ballen har sett sine bedre dager, men den er sikkert lykkelig over den jobben den har gjort blant ungene. Mye glede, latter og smil har den bidratt til, men også noen diskusjoner i kampens hete som seg hør og bør. I skrivende stund har pløsa inni forlatt sin plass inne i skinnet, men pløsa blir fremdeles brukt.

En fin gutt

Etter en deilig ferie i Norge, litt tørke på internettfronten  og minst 10 dager uten telefon og internett i august, er jeg nå tilbake med nye og gamle nyheter.
Rett før jeg dro til Norge i mai, kom lærerne til denne gutten til meg og sa at han må du ta bilde av (dette skjedde her hos oss). Dette er en gutt som kom til "Dråpen" sammen med to brødre for to år siden. Familien kommer fra en landsby i fjella i Potosí fylke, der snakker de aller fleste quechua og det gjorde denne gutten også da de flytta til Cochbamba. Litt spansk kunne han nok, men ikke mye, og da all undervisning foregår på spansk er det ikke rart at noen ikke klarer å henge helt med. Men denne gutten har jobba og jobba til han en dag i mai 2013 ble sendt til rektor av læreren sin. I Norge betyr jo det at man har gjort noe gæli, men denne gutten hadde så fine bøker og hadde jobba så godt at læreren synes rektoren måtte få se dette. Rektor på skolen hans leste skrivebøkene hans, gav han ros og anerkjennelse, satte stempel og signerte. En flott oppgave for en rektor - kanskje til etterfølgelse i Norge??!!