julehilsen

                                                                                              Hov den 20. Desember 2015

Kjære dere alle sammen!

Det nærmer seg jul. Et år går fort, samtidig som det som regel inneholder mye liv og røre. Noen år er det mye som skjer, andre år er mer stille. Etter at jeg reiste til Bolivia synes jeg det har skjedd mye hvert eneste år av ulik art. Livet mitt har til tider vært fullt av opplevelser og nye inntrykk. Det å kunne få lov til å bidra til at mennesker og spesielt barn får en bedre tilværelse er et privilegium for livet. Nå er livet mitt i Bolivia blitt historie. Jeg har flyttet til Norge og har fått meg jobb i Søndre Land kommune som lærer for fremmedspråklige barn. Dette blir en ny og spennende tilværelse der jeg håper jeg har en del å bidra med og der jeg håper jeg kan få mye glede av framgang blant elevene.

I Bolivia fortsetter ”La Gotita” eller ”Dråpen” som før. Ungene jobber og det gjør de voksne også. Skoleåret er nå slutt  og det er sommerferie. Den siste tida på året bar preg av eksamener, avslutninger, en utflukt, foreldremøte, noen små fester og en liten basar. Ungene lagde ting for å kunne selge til familie, venner og naboer. Det er fint for ungene at de også kan bidra litt økonomisk til leksehjelpa og det gjør de gjerne. Vi har noen virkelig gode selgere i troppen. Det er fint å se hvilke kvaliteter som kommer fram hos barna i de ulike aktivitetene.

Før jeg reiste til Norge, tok vi en personaltur til Samaipata, et vakkert sted med historiske og kulturelle steder og kulper under fossefall til å bade i – nesten Tarzanstemning. Med øremerka midler til en tur, tok vi bussen fra Cochabamba til Santa Cruz en fredag kveld. Der gikk vi av bussen i en varm og fuktig luft. Frokosten foregikk ved et gammelt lokomotiv som sto ved siden av bussterminalen. Fra Santa Cruz kan en ta toget til grensa til Brasil, ellers så er det ikke mange togskinner igjen i Bolivia. Fra Santa Cruz fikk vi tak i en minibuss som kjørte oss de 12 mila til Samaipata. I Samaipata spiste vi godt, vi reiste på tur til en badekulp, til et sted der inkaene hadde sitt fort og vi rusla rundt i landsbyen. Det ble en fin tur der vi fikk gode opplevelser sammen. Det var bare jeg som hadde vært der tidligere så de takka og sa at dit hadde de aldri kommet dersom vi ikke hadde reist dit.

Min siste dag i Bolivia hadde de lagd en avskjedsfest for meg. Ungene hadde øvd inn danser og sanger som de viste meg. Det ble en fin dag med mange gode ord og klemmer og noen tårer. Mange år i Bolivia setter sine spor og barn som jeg har blitt kjent med gjennom flere år setter merker i et sinn. Det var rart å reise fra dem, men nå var tida inne. Jeg vil følge dem gjennom internett og ved besøk.

Bilverkstedet er i stadig utvikling. I november fikk vin nye midler fra en stiftelse i Nederland til utvidelse av taket og til å bygge et lite lager ved siden av til oppbevaring av verktøy og utstyr. Dette er noe vi har søkt om fra flere steder så det var helt supert. Vi har også kjøpt noe utstyr dette året som er viktig for drift av et bilverksted. En kompressor fikk vi f.eks. kjøpt brukt og til en veldig god pris.

Krona har vært svak hele året, og den har vel blitt svakere utover som året er gått. Jeg har skrevet en del om dette og at det har vært vanskelig for oss. Det ser ut som om vi har klart det bra selv om vi har måttet tenke og prioritere ganske mye. Dere har også sett dette og det er flere som har gitt ekstra, om det har vært enkeltgaver eller nye faste givere. Dette er vi veldig takknemlige over. Så håper vi det går bra til neste år også slik at vi ikke trenger å redusere aktivitetene våre.

Jeg vil takke alle dere som følger oss og som tror på oss. Takk for alle gode gaver,takk for mange gode tanker og bønner, takk også for mange gode ord. Alt dette er med på å bidra til framgang og stadig utvikling av arbeidet i Bolivia.

Så vil jeg ønske dere alle en riktig god jul og et framgangsrikt nytt år.

Mange hilsener fra ”Dråpen” v/Toril Korsvik

E-post: torilk@yahoo.no

Blogg: www.boliviadraaper.blogspot.com

Gavekonto: 9488 05 44629

Informasjon om tilstanden.

Gjøvik 20. november 2015

Kjære dere alle sammen!
Nå sitter jeg på Gjøvik og ønsker å skrive til dere for å informere fra de siste dagers hendelser. For tre uker siden kom jeg til Norge for å bo her. Det har vært prosesser i hodet mitt en god stund nå uten at jeg har gitt direkte informasjon om når jeg tenker å reise  til Norge. Noen har jeg prata med om det og noen ikke. Jeg var i Norge i august og september dette året. I begynnelsen av oktober fikk jeg melding fra en tidligere kollega og god venninne om at det er ledig stilling på skolen i Hov (der jeg jobba før jeg reiste til Bolivia i 2004). Jobben var å være norkslærer for asylsøkere. Dette var en jobb jeg tenkte at jeg hadde  lyst på, jeg har utdannelse og jeg har erfaring fra det å være ny i et land jeg ikke kjenner. Jeg snakka om det i Bolivia, mest til de to jeg hadde tenkt meg kunne ta over og de sa at jeg bare kunne søke –” Vi tar over”. Så fikk jeg jobben og da ville skolen jeg ble ansatt ved, ha meg så fort som mulig til Norge. Og dermed gikk alt veldig fort. Jeg kjøpte billett, vi jobba mye i Bolivia med overtakelsen og jeg reiste.  Jeg har snakka med dem tidligere og de visste at jeg var i tankene om å flytte til Norge, men det er alltid en overgang både for dem og for meg den dagen det virkelig skjer.
Men prosjektet ”Dråpen” i Bolivia lever i beste velgående selv om jeg bor i Norge. De som nå har ansvaret er to bolivianere som  heter Roxana Choque og Secundino Cachi. De to har vært med meg og hjulpet meg helt fra starten av så de kjenner prosjektet godt og de kjenner at det også er deres prosjekt. Jeg vet at prosjektet er i gode hender og at det kommer til å fortsette som før, dog med noen små justeringer som det alltid blir med nye folk i ledelsen. Jeg kommer til å fortsette å jobbe for prosjektet fra Norge. Jeg vil ha ansvar for å skaffe midler, gi informasjon til støttespillere, veilede de i Bolivia og være en inspirator for dem. Jeg kommer til å reise til Bolivia med ujevne mellomrom for å følge opp og bistå der jeg kan.
Vi har et styre i Norge som vil fortsette å jobbe for prosjektet.

ØKONOMI
Det andre jeg vil informere om er økonomien. Jeg hadde ikke forutsett at krona ville bli så svak som den er blitt nå. Samtidig har den bolivianske valutaen vært stabil i mange år.
For å konkretisere forskjellen vil jeg gi et eksempel. Vi har en konto i Norge som kun er til prosjektet her og en konto i Bolivia som kun er til prosjektet der. Jeg har tilgang til begge kontoene.
Jeg har ofte overført beløp på 40.000 NOK av gangen.
I februar 2014 ble det i boliviansk valuta omtrent: 46.400  BOB
I november 2015 ble det i boliviansk valuta omtrent: 32.300 BOB
Dette har veldig store konsekvenser for oss i Bolivia, vi må kutte ned, spare og prioritere veldig godt for å få det daglige til å gå. Utvikling av prosjektet, ønsker og ekstra aktivitet som innebærer en økonomisk investering, må vi legge på vent.
Gamle og nye givere er velkommen til å være med og bidra i denne situasjonen. Også 100,-kr i måneden er kjærkomment og har betydning for prosjektet.
I tillegg har vi planer om å kjøpe inn noe mer nødvendig verktøy til bilverkstedet for at det skal gi muligheter for flere typer reparasjoner. Vi ser også for oss at kjøkkenet kan brukes til å bake brød for salg og gi inntekter. Til det trengs en stor eltemaskin.
Derfror er vi også glade hvis noen vil gi oss et engangsbeløp.

Dette var litt om situasjonen for prosjektet i Bolivia.
Takk til dere som bidrar, ungene vokser i høyde, styrke og visdom og det er det vi er til for.

Hilsen Toril og styret i Norge;
Leder: Heidi Toverud,
Nestleder: Annja Jørgensen
Sekretær: Nina Nøvik
Kasserer: Sidsel Holter Bekkelund
Styremedlem: Lene Vårum

Tur til Samaipata

Da jeg skjønte at det nærma seg reise til Norge, snudde vi oss rundt og reiste på en tur med personalet. Da jeg var i Norge i august fikk vi noen penger som skulle gå til det formålet og alle ønsket å reise før jeg dro. Så vi tok buss fredag kveld den 23. oktober fra Cochabamba til Santa Cruz, der var vi framme tidlig på morgenen dagen etter, så tok vi en minibuss til Samaipata. Det er et flott sted med kulper til å bade i, en fin landsby og et fort fra førinkatida. Det ble en fin tur meg mange opplevelser og god stemning. Her kommer noen bilder:

På vei til badekulpene.

Her bada vi.

Idyllisk

Førinkatid. Stedet for sermonier.

Svin på spidd.

Veldig godt.

en tid for alt

Jeg har lenge tenkt på hvordan jeg skulle innlede dette blogginnlegget: Da er billetten i boks, er et alternativ, dette er vemodig, da er tida inne, plutselig fikk jeg jobb, eller noe annet om at tida mi i Bolivia er over - i alle fall for å bo der. Det har vært en fantastisk reise med utrolig mange flotte opplevelser og noen vanskelige. Gode erfaringer er i flertall, men også noen dyrekjøpte erfaringer har jeg fått - uansett har jeg lært enormt mye som har gjort meg til et litt annet, og kanskje litt bedre, menneske, tror jeg. Det har vært utrolig flott å møte mennesker, jobbe med barn og få til et prosjekt som jeg nå forlater fysisk og som andre skal føre videre. Noen ganger har jeg bare stoppa opp midt inne i aktivitetene her og tenkt og følt at: Dette fungerer! Det kommer barn og unge hit for å spise bedre enn de fleste gjør hjemme, de blir møtt med åpne armer og en klem, de får leke og bare være barn uten bekymringer, de får gjøre lekser i et stimulerende miljø, de får hjelp til det de strever med og de blir proppa fulle med gode verdier for livet.


I perioder har jeg tenkt på Jesus og hvordan han møtte menneskene - han traff mange som hadde problemer og som levde på sida av samfunnets normer, og alle ble møtt med forståelse, anerkjennelse, kjærlighet og fred, men også med utfordringer til den enkelte. Jeg kan tenke meg at det var tøfft for mange å bli avslørt av han, men at det også var en enorm lettelse å bli møtt og bekrefta av han. Dette har jeg tenkt på når jeg vet at foreldrene drikker, de slår barna sine, de ydmyker dem, det er overgrep og det er lite kjærlighet i den forstand Jesus viste oss. Hvordan møter jeg disse foreldrene og barna når jeg ser og vet hvordan de strever på ulike områder i livet. Hvor ligger skylda i at barna glemmer det de har lært, de har dårlige karakterer, de ikke har lyst til å gjøre lekser, de har ikke lyst til å gå hjem, de skulker, de lyver eller at de kommer springende mot deg stadig vekk for å bli omfavna. Hva gjør jeg, hvordan møter jeg disse mennskene og hvor setter jeg grensene for dem og for meg? Dette har vært dilemmaer hele veien. Jeg har på ingen måte klart å møte hvert enkelt menneske på en fornuftig måte til enhver tid, men slik har jeg lært og slik har vi oppklart ting som har skjedd. Så har vi klart å gå videre og mange ganger har jeg opplevd enorme gleder ved å se forandringer som har skjedd med foreldre og/eller barna.


Jeg reiser til Norge nå med vemod, med glede, med spenning, med tårer i øya og med et håp om en bedre verden. Jeg gleder meg til å komme til Norge for å bo der, jeg gleder meg til snø og skiturer, til fjellturer og være med venner og familie. Så tenker jeg på Bolivia, et flott land med mange muligheter, på alle de jeg kjenner her og som det blir vanskelig å ta avskjed fra. Jeg kjenner på sorg og jeg kjenner på glede. Sorg over å forlate de jeg er blitt glad i, glede både over å komme til Norge nå, men også over det som har skjedd i Bolivia, det vil alltid være med meg i hjertet. Hvert enkelt menneske, barn eller voksen som har bidratt til mitt liv i dette landet. Men jeg vet at de er her, vi vil holde kontakt og jeg vil komme tilbake på besøk. 


Prosjektet går videre med flotte mennesker som tar ansvar. Vi har vyer og drømmer videre for både prosjektet og barna. Store behov og nye muligheter for mennesker ser vi rundt oss på alle kanter. Takk for støtte og god omsorg til dere i Norge som er med på dette laget. Vi er med på noe stort i verden.

Tilbake igjen!

Da er jeg tilbake i Bolivia, til landet med de mange fjell og dype daler, til landet med tinder så høye som 6000 m.o.h. og med lavland helt ned til 200 m.o.h. Tilgang til eget hav har de ikke selv om de kjemper tappert for å få det.  Det er en uke siden jeg kom i dag og formen er stigende. Hodet var bra tungt de første dagene - både p.g.a. tidsforskjellen og kanskje litt for høyden. Vi ligger et par hundre meter høyere enn Galløpiggen og selv om det ikke høres så veldig høyt ut, så kan en merke det i hodet i begynnelsen.


Det har skjedd en del allerede og det kommer til å skje mye her enda. Den første dagen satt jeg med oppgave i forhold til studiet mitt hele dagen. Jeg tar et nettstudie i Norge for å få større muligheter til valg av jobb den dagen jeg flytter dit. Andre dagen pakka jeg ut kofferten og sekken som var fulle av ullsokker som damene i Sandefjord og Stokke hadde strikka, klær til ungene, noen puslespill, noen spill og mye lego fra en gutt på Notodden. Tusen takk til dere alle. En dundyne og ullundertøy hadde jeg med til ei venninne som bor i Potosi - 4000 m.o.h. og der er det kaldt om vinteren - og som skal vandre rundt i fjella de neste årene. Bittelitt av mine ting fikk jeg også plass til. Lørdagen var det sølvbryllup på ferieplassen til misjonen. Det var nesten som et nytt brullyp med seremoni i "kirken" og fest etterpå. Søndagen dro jeg i kirken og inviterte alle til kermesse som vi skal ha den kommende søndagen. Mandag måtte jeg begynne å lese til neste oppgave. Tirsdag og onsdag har jeg hilst på og omfavna små og store, lekt litt og bare vært sammen med barn og voksne i prosjektet.


 Den neste store begivenhet er kermesse kommende søndag. Da blir det kjempedugnad med foreldre og personalet med å lage middager og selge. Fire ulike retter skal lages og det er planlagt å lage til sammen for rundt 270 personer. I tillegg skal det bakes kaker, lage drikke og kanskje noen av ungene vil lage gele for å selge. Det siste er alltid populært her. Det skal ordnes med bord og stoler, provisorisk tak over spisestedet, musikkanlegg og en del andre ting. Dette er virkelig mye jobb, men så håper vi at mange kommer og at alt blir solgt slik at vi kan tjene en slump med penger.


Ungene jobber jevnt og trutt med lekser og oppgaver, de er iherdige og flinke ut i fra forutsetningene deres. Det er mange som får gode karakterer på tross av vanskelige kår og mye annet av ansvar, komplikasjoner og tankegods.


Takk for all god støtte og gode ord da jeg var i Norge.
Så ønsker jeg dere alle mange, fine og gode høstdager.

reise

I dag reiste grågåsa og i morgen reiser jeg. I dag så jeg grågåsa i sin velkjente plog på vei sørover. Skvaldrende flyr de for å oppmuntre hverandre. Jeg har lest at de som flyr lenger bak i plogen sparer noe slikt som 70 % energi i forhold til den som ligger først i plogen. Ganske fantastisk.
Takk for et fint opphold i Norge. Jeg har truffet mange, men jeg rakk dessverre ikke alle. Takk til alle dere som har solgt kalendere og takk til dere som har kjøpt. Takk for pratestunder og takk for fjellturer. Takk for regnvær og takk for sol. Takk for det  å kunne føle meg hjemme og takk for det å kunne lengte til Bolivia. Takk for arbeidet dere gjør sammen med meg.
Ønsker dere alle en fin høst, ta vare på dere selv og deres nærmeste.
I morgen reiser jeg rundt halve jordkloden, Det tar nesten 44 timer denne gangen med en natt i Sao Paulo i en god seng. Det er en lang reise, likevel er vi mennesker i samme verden, I bunn og grunn er vi så like, selv om vi er forskjellige, akkurat som jeg og naboen min, vi er like og vi er forskjellige. Sånn er det bare. Så ønsker jeg at vi også kan ta vare på noen som ikke er oss så nære, de som ikke bor i nabolaget, men kanskje enda lenger unna.  De har akkurat de samme behova, ønskene og drømmene som oss.

Referat fra årsmøte, og litt til

ÅRSMØTE 2015 DRÅPEN

Sandefjord 30 aug. 2015

Antall deltagere: 14

Møtested : Betel på Feen

Laila Korsvik åpner møte med å gå gjennom dagsorden, ingen kommentarer til denne.

Heidi Toverud og Berit Ulseth velges til å underskrive protokollen.

Toril Korsvik gjennomgår årsrapport samt regnskap for 2014. Denne ble sendt ut på mail til alle i januar 2015

Gjennomgang av budsjett 2015, ingen spesielle kommentarer til dette.

Toril forteller litt om året 2014 , en del utfordringer som er tatt tak i, og samlet sett har «Dråpen» kommet styrket ut av dette.

Økonomisk, har året vi nå er inne i fram til aug. 2015 gitt større inntekter enn tidligere. Dette er i hovedsak ikke faste givere, men inntekter fra utlodning, sommergaver, jubileer o. l. Samtidig er det overført større midler til Bolivia p.g.a. svekket kronekurs.

Kaffe & kaker samt frukt.

Utlodding

Valg, Hege Falkum Aribox og Laila Korsvik går ut av styre, vi takker dem for en flott innsatts over mange år. Nina Nøvik og Sidsel Holter Bekkelund er nye styremedlemmer.

Innkommende saker:
Oppfordring til alle som var på årsmøte om å hjelpe til å samle gevinster til neste års utlodding på bygdetunet på «Bokmoa».


Sign: ___________________________ Sign: ______________________________

Det nye styret har også hatt sitt første styremøte og de ulike verva ble fordelt slik:

Leder:               Heidi Toverud

Nestleder:         Annja Marie Jørgensen

Kasserer:           Sidsel Holter Bekkelund

Sekretær.           Nina Nøvik

Styremedlem:   Lene Vårum

Det ble et fint styremøte der folk er villige til å ta på seg oppgaver. Takk for det!

Nå sier jeg ikke lenger "jeg", nå sier jeg "vi" om arbeidet i Bolivia. Nå kjenner jeg at jeg har mange gode folk rundt meg og bak meg som jobber sammen. "Unga våre" vil også ha fordeler av at det er mange som er med i arbeidet.

Takk til alle gode bidragsytere på ulike arenaer. Og takk til alle som har kjøpt kalendere. Det er enda noen igjen, så gi beskjed dersom du vil ha en eller fler. Prisen er på kun 50 kr. Kalenderen er for 2016 og viser arbeidet vi driver i tillegg til natur i Bolivia.