puslespill

Denne uka fikk vi besøk av en hyggelig norsk familie. På tirsdag kom de fra Norge og på onsdag kom de opp til oss, på tross av de var noe trøtte og slitne etter reisa. Saken var at mens de var i Norge fikk jeg spørsmål om vi ønska oss noe, noe de kunne ta med til oss alle. Da ønska jeg meg puslespill. Vi har noen elever som pusler mye og de puslespilla jeg hadde med sist jeg kom fra Norge er nesten utslitt. Jeg tenkte at de kunne finne noen puslespill som var brukte og hele som ikke var i bruk lenger, men her kom de med mange og bare nye puslespill. Innsamling på Facebook hadde gitt resultater. Tusen takk til alle som har bidratt, for mange fine puslespill. Under utdelinga var det mange blide fjes og fornøyde unger.

 Midt inne i lekselesinga ble det utdeling av puslespill i alle klasserom.

Etter at leksene var ferdige, måtte vi åpne og prøve noen av dem.

Kurs, fattigdom, antropologi

Jeg har vært på kurs. Det som  satte seg mest fast hos meg var en lege som fortalte om fattigdommen og dens konsekvenser. Tro om jeg klarer å gjengi noe av det han la fram (dette er legeordforråd og alt han sa fikk jeg nok ikke med meg):


Fattigdom som en funksjonshemming.  Fattigdom - underernæring - hindrer vekst og hindrer utvikling. Underernæring kan påvirke sentralnervesystemet og dermed intelektet. Ødelagte hjerneceller kan aldri restitueres.

Underernæring fører til dårlig immunforsvar mot sykdommer som diaré, influensa, luftveisinfeksjoner og lungebetennelse. Luftveiene ligger i nærheten av hjernen som da kan bli infisert og føre til hjernebetennelse og videre til barne-cerebral parece.

Så har vi diaré, der var det to typer; 1)bakteriediare som forekommer om sommeren eller i varmen og 2)virusdiare som forekommer om  vinteren eller i kulda. Bakteriene kan være av typen salmonella eller tyfoid som også kan påvirke sentralnervesystemet og hjernen og føre til hjernebetennelse. Virusdiare om vinteren kan forekomme sammen med luftveisinfeksjoner, p.g.a.kulda, som for de yngste (under fem år) kan ha store konsekvenser som høy feber og dehydrering.


Da vi spiste etter denne sekvensen som var lenger enn det jeg har fortalt her, fortalte han om da han jobba på landsbygda og gikk fra husklynge til husklynge i fjella. Han hadde først kurs for de voksne der han fortalte om at han ville vaksinere ungene deres slik at de ikke ble syke, men kunne leve opp. Da dagen for vaksineringen kom var det ingen unger der. Han spurte etter ungene, men foreldrene spurte hva det var godt for den vaksineringen. "OK - en gang til tenkte han" måtte han fortelle grunnene til å vaksinere ungene deres. "For at de ikke skulle bli syke, men at de kunne leve." Men da sa de i landsbyen: "da kunne han vel vaksinere grisen, kua og sauen først?"  For folk på landsbygda er husdyra viktigere enn barna deres. Dyra gir mat og mister de dyra da er det fare på ferde for hele familien, mister de et barn som ikke er virksom enda, betyr det ingen ting for resten av familien, bare det at de får en munn mindre å mette. Denne legen vaksinerte dyra deres, men også barna deres og lærte at denne jobben krever at jeg er lege, antropolog og sosiolog.

Hjemreise og strikking

Om to måneder, den 23. mai, setter jeg meg igjen på flyet med kursen mot nord og gamlelandet. Det skal bli godt å se igjen havet, familien, venner og oppleve en ny sommer i Norge. Jeg blir i rundt to måneder, men mye skal skje før den tid her hos oss. Vi driver bl.a. og strikker for tida. I fjor begynte vi med håndarbeid for foreldrene. En ettermiddag i uka har vi samlest for å gjøre og lage ulike ting. Vi begynte med å bake kaker slik at foreldrene selv kan lage bursdagskake til ungene sine. For som ei mor sa: "Vi vet aldri hva de kjøpte kakene inneholder og de er ikke alltid så gode heller. Det er bedre å gjøre det selv." Etter det er det noen som har sydd juleduk og nå er det strikking det går på. Oppmøte har vært ganske variabelt, men jeg tror vi har satt i gang noe som er bra for dem, selv om det tar tid å komme inn i nye rutinene. Vi strikker skjerf, halser, luer og andre ting i ulike former, farger og fasonger som jeg skal ta med til Norge, så håper vi å få litt avkastning på det. Vi bruker et garn som er podusert i Bolivia, 100 % alpakka, mykt, godt og varmt. Det meste av overskuddet går til den som strikker og den resterende delen går direkte til ungene gjennom "Dråpen".
Under ser dere noen av modellene vi har gjort.

Men mye skal skje den tida jeg er i Norge også;
Lørdag den 1. juni arrangerer vi årsmøte i "Dråpen" og håper at flest mulig har muligheten til å komme. Det vil foregå på et bedehus i Stokke, på ettermiddagen. Nærmere opplysninger, innkalling og informasjon vil bli sendt ut rundt en måned i forveien.
Flere datoer er ikke fastsatt enda for oppholdet mitt, men jeg regner med å reise en del både litt nordover og litt lenger nordover i tillegg til rundt der jeg holder til i Stokke i Vestfold. Jeg gleder meg både til å treffe mange av dere og til å fortelle siste nytt fra "Dråpen" i Bolivia.

Bestefar gikk bort i natt

Klokka fire i dag morges kom beskjeden  om at vår alles bestefar var gått bort. Han ble 93 år gammel. Første gang jeg traff han var da jeg besøkte han og kona på pampaen der de bodde i alle sine år, på Altiplano nesten 4000 m.o.h. Der bodde de med horisonten som utsikt, myste mot sola, sto i mot vinden og vassa i overvann i regntida. Der dyrka de poteter i alle farger, bønner og quinua. Der vandra de med sine sauer for å finne noen tuster de kunne spise. Ansiktene deres var prega av vær og vind, vakre skrukker som tegn på livet de hadde levd. For to år siden døde kona hans og i disse to åra har han bodd hos barna sine. En tid bodde han her også. Det var koselig å ha han her, tuslende rundt på tomta, prate om tidligere tider og ønske seg tilbake til pampaen sin.

Adobehus på Altiplano

Dette møter deg når du stikker hodet ut av døra på morgenen, ingen steder å feste blikket, bare horisont.

Bestemor mysende mot den sterke sola

Bestemor og bestefar med lam og saueflokken bak.

Sykkel er et fint fremkomstmiddel her på flata.

 

 

Når han bestefar bodde hos oss måtte han alltid ha noe i hendene. Her har han fått tak i noe lamaull og av det lagde han tau, et sterkt godt tau som han trengte til å binde eselet sitt.





Jeg føler meg priviligert som fikk møte disse folka, som har hatt et liv så anderledes enn mitt eget at det er helt umulig å forestille seg, men et lite innblikk har jeg fått og det innblikket har satt seg fast hos meg og der kommer det til å sitte resten av livet mitt.

Tre uker ut i det nye skoleåret, det jobbes bra på alle kanter. Disse to damene under lager mat fra kl. 09.00 om morgenen til ungene kommer kl. 13.00, da er det servering av over 50 tallerkner med poteter, ris grønnsaker og  en rett som varierer. Ris eller pasta følger hver rett og alltid en potet, så varierer det med hva slags grønnsaker, og i hvilken form kjøttet, kjøttdeigen eller kyllingen serveres. Vi har en meny som går over tre måneder så det er god variasjon av måltidene. Mens ungene spiser får de en liten pause der de også kan sitte ned og spise godt, men så begynner oppvaska. Elevene må skylle av tallerknene sine i en balje så blir oppvaska litt lettere for de to damene. Før elevene går hjem får de enten litt frukt eller noe med melk eller noe lignende frokostblanding. Denne uka fikk de banan, drue og api med tawa. Det siste er noe godt som jeg bare har spist her i Bolivia.
På bildet under har våre to kjøkkendamer høsta achocha, en grønnsak som jeg ikke kjente fra før av. Bak dem er planta som vokser raskere enn grass, det bare bobler av frukt og kart på den så der har vi en stund framover.

Våre to kjøkkendamer har høsta achocha

 Jenta på bildet over er tre år gammel og har ikke begynt på skolen enda, men hun har to eldre søsken som er med i leksehjelpa. Hun kommer fra en ressurssvak familie og vi tok henne inn på høsten i fjor. Hun får leke og være sammen med andre og lærer mye gjennom dette. Hun ba meg om å ta bilde av henne, da sa jeg at da må du jobbe slik som de andre  og da tok hun blyanten og satte den på papiret, bøyde seg over arket og venta til jeg hadde tatt bildet, da ville hun se.

Jenta her går i 5.klasse, her tegner hun solsystemet. Hun kommer fra en familie som bor i gata vår. Hun har 5 søsken, en bror har lese og skrivevansker og har droppa ut av skolen p.g.a. ingen tilpassa opplæring. Vi har prøvd å få han inn på en annen skole hvor de har bedre hjelp, men da han har mange nederlagsopplevelser er motivasjonen er veldig lav så det har vi ikke klart.

 Disse elevene går i 1., 2. og 3.  klasse. I denne gruppa er det for tida 18 unger og det er nok å ta tak i for de to voksne som jobber her, men de har god kontroll og jobber bra. Ungene kommer fra ulike skoler og nærmest alle har ulike lekser å gjøre og ulike vansker. Det krever ganske mye fra de voksne, men unger og voksne jobber godt sammen.

Her har vi en gruppe fra de eldste, fra 7. til 10. klasse. Her sitter de ute under et tak, der det er luftig og fint, resten av gjengen sitter inne i et klasserom. Her ute sender vi de som trenger trening i å jobbe selvstendig og det er jo forsåvidt alle etter tur. Det å jobbe selv og be om den hjelpa de trenger er noe som må jobbes med, slik at de voksne slipper stadig å minne de på at de må jobbe.

Første uka er unnagjort, vi er i gang med et nytt og spennende år. Et år hvor jeg håper vi kan jobbe godt sammen, hvor vi alle kan lære nye ting av hverandre, elevene kan oppleve framgang og tro på seg selv, at verkstedet skal komme godt i gang og fungere til beste for befolkningen her og mange andre gode ting for hver enkelt, hver for seg og i relasjon til hverandre. Alle elevene kommer tre ettermiddager i uka og jeg tror det skal bli bra. Vi har engasjerte folk som jobber her og som er kvalifisterte for oppgaven; noen er utdanna lærere og noen er studenter. Noen med utdanning må vi ha for å sikre kvaliteten på arbeidet og noen studenter er bra å ha for å støtte de litt økonomisk, samtidig som de får praktisere og at elevene her får se at andre med samme utgangspunkt som dem selv, klarer å ta en utdannelse dersom du har "gøtsen" og stå-på-vilje. Elevene trenger gode forbilder på flere måter, det å studere, holde ut og ikke gi seg er en ting, at de ser at de som jobber her hjelper hverandre, jobber sammen og løser utfordringene ved å snakke sammen er et annet område.

1. - 3. klasse

Førskoleungene

Første uka blir alltid litt å prøve seg fram i gruppa og med hverandre, det mye som skal skje i løpet av året. Det gjelder å begynne bra for alle, med gode opplevelser og gode relasjoner helt fra starten av. Noen elever skifter gruppe her hos oss og det kan være vanskelig for noen. Noen foreldre venter med å skrive inn til det er gått en liten tid, kanskje de tenker at det ikke er så farlig å begynne med en gang for det tar alltid litt tid å komme i gang på skolene også. Så bruker skolene den første uka til å repetere fra forrige år slik at foreldrene kan få tid til  å kjøpe materiell og alt som elevene trenger for å komme i gang med ny læring.
Så satser vi på et godt år for alle.

Litt info

I går hadde vi vår første dag i det nye året med personalet. Vi spiste en god lunch før arbeidet med å gjøre i stand klasseromma begynte. En solid vask var nødvendig i tillegg til at vi bytta klasserom. De yngste skoleungene fikk nå det største rommet av den grunn at de trenger en del plass og at de kommer til å bli en stor gjeng dette året.

Til nye lesere har jeg skrevet litt om oss lenger ned, hvem vi er og hva vi driver med. Jeg er den eneste utlendingen i prosjektet, alle som jobber her er Bolivianere og de kommer fra samme forhold som ungene som kommer hit. Ingen av de som jobber her har vokst opp i luksus, men har måttet kjempe seg fram til der de er i dag med en utdanning eller at de er i ferd med å ta en utdanning. Slik kan de også være et forbilde for ungene som kommer hit. Dersom noen flere har lyst til å støtte oss er vi svært takknmlige for det, det er stadig nye oppgaver som dukker opp og heller ikke i Bolivia er  det noe som er gratis eller kommer av seg selv. Takk til deg som allerede er med oss på laget og velkommen til deg som ønsker å være med.

Mandag begynner skolene igjen og tirsdag starter vi opp her hos oss etter sommerferien. Vi regner med å ta inn rundt 50 unger dette året også. Så satser vi på et enda bedre år i 2013.

 

STIFTELSEN «DRÅPEN»

«DRÅPE FOR DRÅPE SKAPER VI EN BEDRE FRAMTID»

Hvem er vi? Dråpen er en stiftelse som ønsker å bidra til en bedre framtid for barn og unge i Bolivia. Vi har et styre i Norge som består av fem personer, og stiftelsen ble registrert i Brønnøysundregisteret i januar 2009. I Bolivia er vi for tida 12 personer som jobber med leksehjelp og ernæring til unger av familier med lite ressurser, sosialt, personlig og materielt. Vi har åtte ansatte som hjelper med lekser og gir støtte ved faglige vansker til rundt 50 barn og unge, to personer jobber kun på kjøkkenet med å tilberede og servere sunne måltider, vi har en psykolog og en leder.

Hva gjør vi? I utkanten av Cochabamba i Bolivia har vi startet med lekse- og ernæringshjelp til barn og unge. Området har en befolkning som hovedsaklig har kommet flyttende fra landsbygda og fra fjella. Foreldrene har lite eller ingen utdanning, flere har ikke fullført grunnskolen og noen er analfabeter. Ungene kommer direkte til oss etter skoletid tre dager i uka. Da får de middag, og etter en liten pause gjør de lekser og jobber med vanskeligheter de har på skolen. Før de går hjem etter tre til fire timer, får de frukt, havregryn med melk eller noe annet næringsrikt.

Vi jobber også med foreldrene, gjennom foreldremøter med temaer som er aktuelle for familier, praktisk arbeid her på stedet, kermese (veldedighetsfest til inntekt for leksehjelpa) o.a. Foreldrene betaler 10 bolivianos i måneden, som tilsvarer mellom 8,- og 9,- NOK. Dette er for at foreldrene skal ta prosjektet på alvor, slik at de sender ungene hver gang. Er det mange søsken og de økonomiske ressursene er små, kan vi gi rabatt.  Alle ungene blir registrert hvert år, foreldrene må skrive dem inn og signere en kontrakt.

Hvorfor gjør vi det?  Det sies at Bolivia er det fattigste landet i Sør-Amerika. Offentlig skole er gratis, men foreldrene må betale skoleuniform og alt av materiell de bruker på skolen. Det er eksamen og karakterer fra 1. klasse og dersom de ikke består eksamen må de gå samme klasse om igjen. Hjemmene er preget av lite ressurser, det er alkoholbruk, det er vold og foreldre som jobber mye slik at de ikke har tid til å ta seg av barna sine, og de har få muligheter til å hjelpe ungene med skolearbeidet. De fleste foreldre drømmer om at barna skal få et bedre liv enn de selv har hatt. I løpet av tiden vi har drevet, ser vi at deltakernes karakterer, forståelse og personlig modenhet bedres.

Økonomi: Vi driver tre ettermiddager i uka. Rundt 500,- NOK rekker til en lærerlønning i måneden og 50,- NOK rekker til mat og frukt hos oss for en unge i måneden.

Vennlig hilsen «Dråpen» v/Toril Korsvik

Blogg: www.boliviadraaper.blogspot.com

E-post: tkors01@yahoo.no

Giverkonto: 9488 05 44629