Storrengjøring

I dag tidlig sendte jeg en muntlig egenmelding fra meg selv privat til meg selv arbeid. Natt til søndag satte det seg i halsen og i dag har det sittet i hele kroppen, og jeg som har stappa i meg c-vitaminer gjennom kiwier, appelsiner, grapefrukt og sitron med honning fikk det likevel. Jeg sier som bror min: "det må ha skjedd en glipp." Men jeg får prøve å ta det med humør og se på det som en:

STORRENGJØRING

Det er aldri morsomt å være syk. Men prøv å se det hele fra den lyse siden.....

Hostingen gjør rent i lungene - omtrent som når man banker tepper.

Forkjølelsen fornyer slimhinnene i nesen - det er som å vaske kjøkkenveggene.

Feberen tar livet av bakterier - akkurat som grønnsåpen gjør rent på gulvet.

Frostriene kommer når man åpner vinduene så det blir gjennomtrekk.

Den manglende matlysten er som å rense ut alle gamle rester fra kjøleskapet.

Kamillete gjør rent. Etterpå kan man begynne på nytt igjen.

Hodepinen er all støyen man hører under denne storrengjøringen!

Fra boka: "Tenk om..." av Kristina Reftel

Så da er det vel bare å vente til storrengjøringen blir ferdig og håpe på at det blir reint og godt. 



Mer helse og tenner, men kanskje mest - kunnskaper

Tannlegen har vært her og hun kommer igjen. For de som synes det blir vel mye helse, ernæring og lignende kan jeg si at det er i grunnen det det dreier seg om for tida, men samtidig som vi gjør lekser og jobber i vei videre jevnt og trutt. Tannhelsen til ungene er gjerne et tegn på den generelle helsa/ernæringen hos ungene og hvordan det kan stå til i heimen.
For noen år siden tok jeg teoriprøven til førerkortet, da var jeg først på kurs noen kvelder før eksamen. En av kveldene var det en foreleser som hadde oppholdt seg i utlandet og sett at trafikken der var mye bedre organisert og folk respekterte trafikkreglene. I den forbindelse forklarte han trafikken i Bolivia med: "Falta de conocimiento." Det betyr: "Mangel på kunnskaper." Denne setningen har jeg kommet tilbake til i mange sammenhenger her i landet, både i forhold til jobben med ungene og foreldrene og andre forhold i samfunnet. Nå tar jeg den fram i forhold til tannhelsen også. Mange foreldre vet ikke hvorfor de må pusse tennene, eller hvordan man gjør det, eller de prioriterer ikke å kjøpe tannbørste og tannkrem, eller de har ikke autoritet over ungene til å lære dem å pusse tennen i tillegg til at de går alt for sjeldent eller venter for lenge med å gå til tannlegen fordi det koster. Dersom vi spør ungene om de har tannbørste hjemme så kan det hende de svarer at mamma har kjøpt en til de eller at de har fått en en gang, men nå vet de ikke hvor den er. Mange foreldre har nok ikke pusset tennene selv, og når søtsakene og tilgangen til disse er blitt flere og lettere er det ikke rart at mange unger mister melketennene alt for tidlig fordi de råtner bort. Små unger uten fortenner var noe av det jeg reagerte på når jeg kom hit til Bolivia.
Så får vi håpe at vi klarer å følge opp dette slik at ungene får bedre kunnskaper enn foreldrene sine.

Ernæring og tenner.

Dette har vært noen av ukas ingredienser i måltidene våre. Vi har spist grønnsakssuppe som gjorde oppvaskvannet irrgrønt. Vi har spist Tucumana som er en deig fylt med en blanding av grønnsaker, kjøttdeig, kylling og poteter ledsaget av en salat og siste dagen majadito som også er en grønnsaksblanding inkludert kjøttdeig, med ris og poteter ved siden av. Mange foreldre sier når ungene kommer hit at de er ikke vant til å spise grønnsaker, men vi opplever en gjeng med unger som ofte vil ha påfyll i stedet for å klage på mye grønnsaker. Det kan hende de ofte ikke helt vet hva de spiser fordi grønnsakene er godt oppdelt og gjemt inni hverandre, litt lureri er lov i denne sammenhengen. Jeg er imponert over hva de får til på kjøkkenet av å lage det smakfult for barn og unge med så mye grønnsaker.

Det å ha gode tenner er viktige for en god ernæring. Det er dyrt å gå til tannlege her som i Norge så mange venter lenge med å gå dit, derfor er det unger som plutselig dukker opp med vondt i en tann. Tannpussing er det ofte også så som så med, selv om noen gjør det bra, mangel på kompetanse hos foreldrene kan være en årsak til dette. Denne uka fikk vi besøk av noen som jobber i den lokale avdelingen av firmaet Colgate. Hver av ungene fikk utdelt to tannbørster i ulike størrelser og en liten tube tannkrem. Til uka kommer det en tannlege som skal lære ungene hvordan de skal pusse tennene. Så skal vi fortsette å pusse tennene her hos oss og vi håper på ringvirkninger som f.eks. at ungene ber om tannbørste av foreldrene og begynner å pusse tennene hjemme.

Vinteraktiviteter

Det er vinterferie for skoleungene i Bolivia. Ferien kan tilbringes på flere måter, men mange unger blir værende hjemme enda mer aleine enn ellers. Foreldrene har ofte hverken råd eller muligheter til å ta ut ferie. Da blir det gjerne enda mer tv for ungene som heller ikke har lekser å gjøre. Det er en av grunnene til at vi driver som vanlig hele ferien som er på to eller tre uker. En annen grunn er at mange trenger å jobbe for å komme seg litt videre eller ta igjen det de ikke har fått med seg. En dag denne uka hadde jeg engelsk med de som har begynt med det. To timer med verbet "to be" tror jeg hjalp noe, men flere trenger å øve seg mye for at det skal sitte ordentlig.
Så bruker vi tida til mye fysisk aktivitet. Bildet viser en del av aktivitetene som foregår. Gymmatter, rokkeringer og baller har vi kjøpt med midler som ble samla inn av Møyland barnehage i fjor høst. Vi har også kjøpt inn hampetau som vi må planlegge hvordan vi kan bruke. Vi ønsker et område hvor de kan bruke hele kroppen inkludert armer, overkropp og koordinering av alle kroppsdeler. Det er en fin tid nå hvor vi ikke trenger å tenke på lekser, men bruke tida til generell stimulering og til det hver enkelt trenger å jobbe mest med.
Hvis dere ser nederst til venstre på bildet så er det bilde av en fotball og noen føtter med sandaler. Disse sandalene er laget av bildekk, er noe av det billigste en kan få tak i og er omtrent uslitelige.

Godt Nytt År

I dag er det nyttårsdag i Bolivia, vi har fri fra jobb og skole alle sammen og nyter solsnu. I dag går vi inn i det Andinske og Amazoniske år 5520, men etter hva er jeg ikke helt sikker på. Det nye året begynner i det solstrålene dukker fram fra horisonten, litt over seks på morgenen, eller litt seinere avhengig av hvor en befinner seg. Folk sover ute eller står opp tidlig, de strekker hendene mot sola for å ta i mot energien fra de første solstrålene. Så er det noen som ofrer spesielle måltider til Moder Jord (Pacha Mama). Århundret som vi er inne i nå er viet jordbruket. Sol, måne og stjernehimmelen var viktig for de som bodde her før. De hadde avanserte og imponerende kunnskaper om universet og dets system. Dersom noen vil vite mer kan dere finne mer på internett. Tiwanaku, et før-Inka-sted utenfor La Paz, er hovedsetet på dagen i dag. Jeg var der for to år siden sammen med presidenten (og noen til).Da gjenstår det bare å ønske oss alle et riktig godt nytt år.

Uten mat og drikke, duger .........

Ernæring er en viktig del av jobben vår. Uten god ernæring fungerer ikke hjernen eller kroppen som den skal. Vi har unger som både er underernærte og feilernærte og noen som er vanlig, godt ernærte. Vi har unger som er tynne og vi har unger som er tykke, vi har unger som er lange og noen som er små og så har vi de som kalles helt vanlige. De som er overvektige er det p.g.a. feilernæring og mye sukker, salt og fett i kostholdet. Vi har unger som hjemme spiser mye ris og pasta og ikke er vant til å spise grønnsaker og det koster en del for noen å bli vant til det. Vi har nå kontakt med ei dame som er lege med speisalitet i ernæring. Hun har begynt med et foreldremøte og å jobbe med de to som vi jobber på kjøkkenet. Vi ønsker noen flere oppskrifter som kan gi bedre ernæring til ungene som kommer og vi ønsker å vise foreldrene at det er en sammenheng mellom ernæring, helse og skoleprestasjoner.

Siamey og Pedro liker det meste som blir servert.

Denne tallerkenen ble laget i går. Den består av en potet, litt ris, en salat med revet gulrot, agurk, tomat og spinat og en linsekarbonade. Linsekarbonaden består av løk, tomat, en deig av linser og litt kjøttdeig, kavring og egg.

Dette ble veldig godt, alle grytene ble spist helt tomme.

Coca og chuño

Det er mange måter å overleve på, her i landet bruker de bl.a. coca og chuño. I dag skal det handle om chuño, en frysetørra potet. I går var  min bolivianske familie hjemme på Altiplano en tur for å hente chuñoen som de hadde liggendes. De reiste herfra kl. 05.00 på morgenen og var tilbake kl.20.00 på kvelden. For et par uker siden var de der også for å ta opp potetene, men på fjellet har de ingen gode lagringsmuligheter til poteter så det beste er å lage chuño. Det de gjør er å legge potetene på et lag med grass eller strå i noen dager og netter med frost. Da fryser potetene. Så bruker de beina til å tråkke ut vannet av potetene og etter det ligger potetene ute i sola for å tørke en stund. Dersom de er gjennomtørre kan de vare i 10 år sa ho mor her ute. Chuñoen brukes i matlaging om lag som vanlige poteter, jeg lurer på jeg, hvor mange som har overlevd i dette landet på grunn av denne frysetørra poteten.

Nå er det blitt chuño, her ligger alt sammen utover banen vår for å tørke enda litt til. Alle bolivianere liker denne poteten veldig godt - i alle fall de som bor i høyden, mens så og si ingen nordmenn synes den er særlig god. Den har en spesiell konsistens og smak og en må nok være helt spesiell eller ha vokst opp med den for å like den.

Etter litt jobbing satte mor og far Bolivia seg ned for å hvile. Han far med en pose med coca og ho mor med en balje chuño som trenger litt mer behandling.